Blåenga

Blåenga 633 moh.

Vil du støtte Blåenga med en annonse her?

Informasjon om Blåenga:

"Skogbrannvakt og turmål"

Blåenga «rager» 633 moh. Tross sin forholdsvis beskjedne høyde er Blåenga godt synlig fra alle kanter og fra store områder. Fra toppen er det flott utsikt til store deler av Våler, også til nabokommunene og topper i det fjerne f.eks. Trysilfjellet. Blåenga var derfor et naturlig sted å etablere skog-brannvakt da det ble utarbeidet regler om dette på slutten av 1800-tallet. Allerede omkring år 1900 var brannvakt på plass på Blåenga, og den første hytta ble bygget til bolig for vaktmannen. En bedre hytte ble satt opp i 1933 med støtte fra forsikringsselskapet Skogbrand. Det er den nåværende hytta, «Blåengsstugua».

Tidlig på trettitallet ble det også satt opp et tretårn. Tretårnet ble senere revet og erstattet med det nåværende ståltårnet i 1951, også dette med støtte fra Skogbrand.

Vaktmannen hadde tjeneste fra midten av mai og ut sommeren, av og til også utover høsten avhengig av værforhold (tørke). Når viktige ting skal varsles, er kommunikasjon viktig. Det ble anlagt telefonlinje fra Blåenga ned til bygda rundt år 1900. I 1907 var den i hvert fall i funksjon, og systemet ble selvfølgelig utviklet i takt med utviklingen ellers. Telefonen ble et viktig hjelpemiddel for vaktmannen i det viktige samarbeidet med brannvakta på Flotsberget i Østre Elverum og Orrkjølen på grensa mellom Nord-Odal og Stange. De hadde nesten daglig kontakt gjennom sommeren, og sammen voktet de over store skogområder. Brannvakttjenesten på Blåenga tok slutt i 1976 da flyovervåking overtok.

Det er mange personer, de fleste fra Rud krets, som har vært vaktmenn på Blåenga. Den siste var Gunvald Kvernbakken som var på Blåenga i mange sommere. Den som var vaktmann lengst, var Ole Maagerud, selve «Blåengsgubben», fra 1942 til ca. 1965. Mange Vålersokninger, men også andre, hadde stor glede av hans historier, kunnskap og hjelpsomhet i å orientere seg i det vidstrakte området han kjente så godt.

Beliggenheten og utsikten til alle kanter har gjort at Blåenga også er interessant for Forsvaret. De har bygget tårn og hytte, og har flere «installasjoner» som går på kommunikasjonsnett, tele- og datatjeneste.

Blåenga har vært og er et populært utfartssted både sommer og vinter. Mange Vålersokninger har vært på skoletur til Blåenga, helst på ski om vinteren. Også sommertid er det mange som legger turen dit.

Det går stier med ulike lenger og vanskelighetsgrad fra Butjerna, Teppa, og Gunnarsrud fra øst, fra Toterudsetra og Rudsetra i vest, fra Gråbergskoja om Smørøyet fra sør, i tillegg til den mest brukte stien nordfra, fra parkeringsplassen i Blåengsdalen. «Å gå på Blåenga» har alltid vært en «ordentlig» tur. I den tida da det var brannvakt der, syntes mange det var ekstra fint å treffe vaktmannen som kunne pekte ut kjente steder.

Da den manuelle brannvakttjenesten var over, fikk Rud Vel disponere hytta av Våler kommune, og det gjøres en stor innsats for friluftsfolket. I mange år var det servering hver søndag på ettervinteren. Det var meget populært, og det ble gått opp og etter hvert kjørt opp skiløyper fra alle kanter. Selv om serveringen etter hvert tok slutt, har skitrafikken fortsatt. Det er flotte løyper knyttet til et løypenett over hele Vestmarka, løyper i Åsnes, Nord-Odal, Stange og Løten. «Blåengsstugua» er åpen, så alle kan gå inn og ta en hvil.

Fra 2011 har Rud Vel restaurert hytta, og både den og uthuset er i utmerket stand. Tårnet står for tur, med hytte på toppen og utbedring av trappetrinnene. Stier rustes opp og merkes. Besøkstallene på Blåenga øker. Godt over 1000 var på Blåenga i 2014 og flere ønskes velkommen.

Rud Vel 13.01.2015.

Tilføyelse:

Sommeren 2015 var den nye hytta på toppen av tårnet ferdig, og tårnet ble restaurert bl.a. med nye plattinger og trinn. Blåenga ble i forbindelse med friluftslivets år 2015 kåret til Vålers mest attraktive friluftsområde. Høsten 2015 ble det gravd strøm frem til hytta, og lille julaften kunne folk i bygda se at det lyste på Blåenga. I 2015 doblet besøkstallet seg i forhold til året før til 2000 besøkende.

Disse støttet opprustingen av Blåenga økonomisk (2010-2016). Skogbruksmidler sto for 2/3 av pengestøtten.